Bruk av forsøksdyr i Norge

Det finnes 83 forsøksdyravdelinger i Norge, hvor dyr holdes og brukes til forskning og undervisning. I tillegg gjøres det forsøk med ville dyr i felt. I 2020 ble tilsammen rapportert 2 282 710 dyr brukt i godkjente dyreforsøk.  Av disse var hele 2 213 101 fisk, hvorav laks utgjorde den største gruppen (1 701 347 individer). Fisk dekker et stort forskningsområde innen anvendt-, bestands-, biomedisinsk- og basalforskning. Av pattedyrene ble det brukt flest mus (50 222 individer) og rotter (3 355). Mus og rotter brukes mest i grunnforskning relatert til humane sykdommer, for eksempel genmodifiserte mus som brukes i kreftforskning. Vel 3,5% (75 113 fisk, 1332 mus og 283 rotter) ble rapportert brukt i forsøk som kunne gi alvorlig (severe) smerte, lidelse, ubehag og varig skade.

I 2010 kom et nytt EU-direktiv om hold og bruk av forsøksdyr. Dette ble innlemmet i EØS-avtalen og gjort om til en ny norsk forskrift som trådte i kraft i 2015. Hovedformålet med det nye regelverket er å fremme prinsippet om de 3R`ene: Replacement (Erstatning), Reduction (Reduksjon) og Refinement (Forbedring) og å fremme god dyrevelferd, god forskningskvalitet, og harmonisere regelverket innenfor EØS. Ifølge forskriften må alle forskere som ønsker å bruke dyr i vitenskapelige forsøk søke om tillatelse til dette. I Norge er det Mattilsynet, vår forvaltningsmyndighet på forsøksdyrområdet, som behandler disse søknadene. 

Direktivet sier også at alle medlemslandene skal ha en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr. Denne komiteen skal gi råd til den nasjonale forvaltningsmyndigheten og til de lokale dyrevelferdsenhetene om anskaffelse, oppavl, hold, stell og bruk av dyr til forskningsformål, og sikre deling av beste praksis. Komiteen skal også utveksle beste praksis med komiteer i de andre EØS-landene. 

Her finner du innganger til ressurser rundt bruk av forsøksdyr.