Forsøksdyrkomiteen på ekskursjon til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet (VI)

En samlet forsøksdyrkomite var på befaring på to forsøksdyravdelinger i slutten av november. Formålet var å bli bedre kjent med forholdene på en moderne husdyrforsøksavdeling, og på en avdeling som kan håndtere alvorlige smitteforsøk på dyr.

Først ute var NMBU, Senter for husdyrforsøk (SHF) som driver forskning på  storfe, gris, sau, geit og fjørfe i moderne fasiliteter. Forsøksdyrkomiteen fikk en omvisning av sauefjøset med en besetning på rundt 100 dyr bestående av norsk kvit sau og gammelnorsk spæl. Her gjøres det ulike forsøk innen avl, stoffskifte, adferd og fôring.

Ved siden av lå geitefjøset med plass til 80 melkegeiter, og en isolert individavdeling med plass til 48 forsøksgeit, med mulighet for fôrregistrering. Geitene brukes ellers i langvarige avlsforsøk, i fôringsforsøk, og etologiforsøk. I de senere år har også den spesielle geitemelksmaken stått i sentrum for forsøksarbeidet. Både geit og sau kan også brukes som modell for human toksikologi.

Melkekufjøset var i samme området og besto av to adskilte løsdriftavdelinger med plass til 120 melkekyr, i tillegg til 8 kombinert kalve- og sykebinger, samt en veterinæravdeling med plass til 20 kyr som kan fikseres. Fjøset er utstyrt med helautomatisk melkeroboter og diverse sensorer for å registrere ulike parametere på individnivå, inkludert vekt, fôrinntak, aktivitet, melkekvalitet, og til og med metangassmålinger. Enkelte av kyrne hadde innopererte fistler – en slags kikkhull for å kunne ta prøver direkte fra vommen. Det var mulighet for klimagassforsøk, fôringsforsøk, stoffskifteforsøk og etologiforsøk.

Forsøksdyrkomiteen fikk en innføring i et etologiforsøk – eller adferdsstudie – hvor ku og kalv gikk sammen etter fødsel, istedenfor å bli adskilt som i konvensjonell melkeproduksjon. Kameraer i taket og sensorer i fjøset kunne registrere dyrenes adferd og fysiologi, med mål om å belyse dyrevelferden og økonomien i kalvens samvær med mor.

Neste stopp var Veterinærinstituttet (VI) – et biomedisinsk forskningsinstitutt og fagmiljø innen biosikkerhet. Veterinærinstituttet flyttet til Ås i 2021 hvor deres forsøksdyravdeling skulle i prøvedrift om kort tid etter Forsøksdyrkomiteens besøk. Avdelingen var dermed tom for dyr, men komitemedlemmene fikk se fasilitetene og en innføring i noen av rutinene. Veterinærinstituttet har fått en forsøksdyravdeling og tilknyttede smittelaboratorier som er et svært avansert og kan håndtere mange de farligste mikroorganismene i verden. Avdelingen har tre dyrerom som kan huse forsøk med dyr i størrelsen fra smågnagere opp til kalver. Formålet er å drive forskning og diagnostikk på sykdommer som er alvorlige for dyr og som også kan smitte mennesker.

Forsøksdyrkomiteen vil takke alle involverte fra NMBU og VI som tok oss godt imot og bidro til en lærerik dag om forsøksdyrvirksomhet på mange ulike dyrearter.

 

 

Foto: Jenny Mattisson