Innspill til ny stortingsmelding om dyrevelferd

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Alle relevante aktører ble invitert til å sende innspill. I arbeidet med meldingen vil vi se nærmere på utviklingen i norsk dyrehold og husdyrproduksjon, og på ny kunnskap om dyrevelferd.

En stortingsmelding er et dokument fra den sittende regjeringen til Stortinget for å drøftet et saksfelt, uten at de er knyttet til et ferdig lovforslag eller konkrete tiltak. Forsøksdyrkomiteen benyttet anledningen til å påpeke at det er på høy tid at Norge iverksetter en nasjonal koordinert satsning på alternativer til dyreforsøk. Siden forrige stortingsmelding om dyrehold og dyrevelferd fra 2003 har det vært en stor økning i bruken av fisk og mus som forsøksdyr. Til tross for politiske mål om å begrense bruken av forsøksdyr og nytt regelverk med en nullvisjon, brukes det et stabilt høyt antall dyr i forsøk i Norge sammenlignet med andre europeiske land.

En av regjeringens målsettinger i 2003 var å etablere en plattform for alternativer til bruk av forsøksdyr, men fortsatt er Norge det eneste skandinaviske landet som ikke har et uavhengig 3R-senter med langsiktig, statlig finansiering for å koordinere innsatsen for alternativer til dyreforsøk. Fisk utgjør rundt 97% av forsøksdyrene i Norge. Gitt Norges særstilling når det gjelder bruk av fisk som forsøksdyr, bør Norge ta en ledende rolle i 3R arbeidet for å begrense, raffinere og erstatte forsøk med fisk der dette er mulig.

Etablering av et 3R senter kunne gitt et løft også på dette området. Forsøksdyrkomiteen mener det er på høy tid at Norge iverksetter en nasjonal koordinert satsning på 3R.

Les hele innspillet til Forsøksdyrkomiteen her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/forsoksdyrkomiteen-1.pdf og https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/forsoksdyrkomiteen-2.pdf

Forsøksdyrkomiteen har også gjennomgått de øvrige innspillene som er kommet inn og gjengir noen utdrag under.

Mattilsynet

BRUK AV DYR TIL FORSKNING OG VITENSKAPELIGE FORMÅL

Mye er endret siden forrige stortingsmelding: Mattilsynet forvalter regelverket om forsøksdyr, en uavhengig forsøksdyrkomite er opprettet, prinsippet 3 R er lovfestet, og EUs forsøksdirektiv er tatt inn i norsk rett. Det er en grunnleggende etisk utfordring at dyr i forskningen lovlig kan påføres påkjenninger og belastninger som det ikke er tillatt å påføre andre dyr. Denne utfordringen forholder lovverket seg til gjennom kravet om tillatelse og prinsippet 3R (Reduce – Replace – Refine). Mange ønsker å fase helt ut bruken av levende dyr i forsøk. Samtidig brukes et urovekkende høyt antall fisk i forsøk i Norge.

Den norske forsøksdyrkomiteen leverte i 2020 en grundig gjennomgang av temaet. Komiteen skrev: «For å oppnå vesentlig fremgang i reduksjon av bruken av forsøksdyr kreves det et tydelig retningsvalg, klare målsetninger og konkrete tiltak». Komiteen anbefaler blant annet å opprette et norsk 3R-senter. Norske Norecopa er i dag en internasjonalt anerkjent plattform for 3R og bør være et naturlig utgangspunkt for et slikt senter.

Avgrensingen av forsøksdyrforskriftens virkeområde er uavklart på enkelte områder. Det gjelder særlig såkalt «forvaltningsmerking» av ville dyr og utprøving av nye metoder. Det siste gjelder særlig for havbruksnæringen, mens det virtuelle strømgjerdet Nofence er et eksempel fra husdyrnæringen

Stortingsmeldingen bør omtale status for dagens bruk av forsøksdyr, kost/nytte og etiske dilemmaer, aktuelle strategier for å minske bruken, potensialet i et 3R-senter og avgrensingen av forsøksdyrforskriftens virkeområde.

FORSØKSDYR-FISK

Bruken av forsøksfisk er svært høy i Norge. Utvikling av nye metoder og teknologi, herunder også avlusingsmetoder, driver bruken av forsøksfisk opp. Den raske innovasjonstakten og behovet for å løse utfordringer raskt, motiverer for å gå rett på storskala forsøk, uten å gå veien om utprøvinger i mindre skala først. Mange forsøk gjennomføres også i kommersielle tillatelser, der hensynet til den kommersielle driften ofte prioriteres framfor hensynet til forsøksplanen dersom det er motstridende interesser.

I tillegg til søknadspliktige utprøvinger er det etablert en ordning for innmelding av utprøvinger som ikke omfattes av forsøksdyrforskriften. Grensegangen mellom søknadspliktige og meldepliktige utprøvinger oppleves som uklar. I tillegg til forsøk og utprøvinger som er omsøkt eller meldt inn er det grunn til å anta at det fortsatt gjennomføres utprøvinger som skulle vært omsøkt eller meldt inn.

Stortingsmeldingen bør diskutere problemstillinger knyttet til bruken av fisk i forsøk og utprøving i metode- og teknologiutviklingen i akvakulturnæringen, og angi retning for veien videre.

VILLE LANDDYR

Innfangning og merking av ville dyr for forvaltningsformål faller ikke inn under forsøksdyrforskriften, selv om dyrene blir utsatt for nøyaktig samme belastning ved innfanging, bedøving og merking som når det skjer for vitenskapelige formål. Mattilsynet har startet arbeidet med å foreslå en forskrift for denne aktiviteten.

Les hele Mattilsynets innspill her: https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/presentasjoner/mattilsynet.pdf

 

Norecopa

 Norecopa må i det minste beholde den bevilgningen som den har hatt de to siste årene. Navnet er innarbeidet internasjonalt og organisasjonen har et svært godt rykte.

  1. Norecopa slutter seg til uttalelsen fra den nasjonale forsøksdyrkomitéen29:
    1. et fysisk 3R-senter bør etableres, i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder, samt koordinere innsatsen fra alle involverte parter
    2. Forskningsrådet bør årlig øremerke midler til FoU-arbeid innen 3R for å fremskynde utviklingen av alternativer og dermed bidra til den vedtatte nullvisjonen om dyreforsøk.

Et 3R—senterbør ha et forutsigbart budsjett, med løfte om finansiering i minst 5—10år.

Norecopa tillater seg å advare mot å konkludere at man først trenger ytterligere utredninger, eller en prøveperiode, før et permanent SSR—sentetrableres. Etter vår mening er det et opplagt og umiddelbart behov for et senter, som kan koordinere og drive frem arbeidet med å anvende 3R ytterligere i Norge. Erfaringene og det internasjonale nettverket som Norecopa har skaffet seg kan, i samarbeid med et fysisk senter, raskt overføres til konkrete handlinger for å forbedre forsøksdyrenes situasjon i Norge. Dette vil bedre Norges rykte utad, øke dyrevelferden særlig innenfor oppdrettsnæringen og relaterte områder, og bidra til å bringe oss nærmere EUs nullvisjon.

 Les hele Norecopas innspill her: https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/presentasjoner/norecopa.pdf

 

NMBU

 Nye metoder og nytt utstyr må dokumenteres før det blir tatt i bruk

  • Metoder brukt til behandling av fisk bør sidestilles med legemidler i forhold til krav om dokumentasjon av sikkerhet og effekt. I dag finnes det ingen offentlige eller andre godkjenningsordninger eller evalueringsmetoder av de metodene som tas i bruk. Ikke-medikamentelle behandlingsmetoder foreskrives av veterinær/fiskehelsepersonell, men selve metoden har ikke vært gjenstand for en nøye evaluering med tanke på sikkerhet og effekt. Her må forsøksdyr-regelverket forsterkes og tilpasses bruk i havbruksnæringen særlig knyttet til utviklingen og dokumentasjonen av disse metodene. Og på samme måte som det utgis produktdatablader for ulike medikamenter, bør det også stilles krav om samme åpenhet for de ulike behandlingsmetodene.
  • Likeledes må det stilles krav til patentholder om at nytt utstyr som skal brukes i lakseproduksjon har gjennomgått ulike testinger og møter minimumskravene knyttet til sikkerhet og effekt (som nevnt ovenfor). Det skal ikke være opp til den enkelte oppdretter eller veterinær/fiskehelsepersonell å vurdere dette.

 Les hele innspillet til NMBU her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/nmbu-veterinarhogskolen.pdf

Den norske veterinærforening

Forsøksdyr og 3R senter

 Norge bruker i størrelsesorden 4 millioner dyr per år i forsøk, et høyere tall enn de fleste andre land. Hovedmengden av forsøksdyrene er fisk. Det bør avsettes midler til opprettelse av et 3-R (Reduce, Refine, Replace)- senter med formål å redusere, erstatte og raffinere bruk av dyr i forsøk; særlig fisk, men også dyr generelt. Et 3-R-senter er en forutsetning for, og en del av formålet i Forsøksdyrdirektivet.

Forsøksdyrkomiteen har i en uttalelse til NFD og LMD gitt følgende anbefaling:

«Det tas initiativ til en norsk offentlig utredning (NOU) som kan drøfte muligheter for å begrense bruken av dyreforsøk i Norge til fordel for forskning uten forsøksdyr. Det opprettes et nasjonal, statlig finansiert 3R-senter som vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen».

Det er på høy tid at Norge som ynder å fremstå som et foregangsland når det gjelder dyrevelferd, får på plass et slikt senter. Vi anbefaler derfor på det sterkeste at dette utredes i den kommende stortingsmelding. Dette må gjøres i et samarbeid mellom LMD og NFD, da det berører begge departementenes forvaltningsområde.

Lese hele innspillet fra DNV her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/den-norske-veterinarforening-akvatiske-dyr.pdf

 

Havforskningsinstituttet

Fisk som forsøksdyr

Det er et uttalt mål at Norge skal bruke så få forsøksdyr som mulig. Det finnes to typer alternativer til dyreforsøk: cellemodeller (in vitro, «i laboratoriet») og kunnskapsbaserte datamodeller (in silico, «i datamaskinen»). Det er allerede vist at disse metodene har et større analysepotensiale enn forsøksdyrbaserte studier. USA har derfor satt 2035 som sluttdato for bruk av dyreforsøk til å

teste helseskadelige kjemikalier på pattedyr, og allerede fra 2025 vil bruken av dyreforsøk reduseres med 30 prosent. Nederlandske myndigheter har satt seg et mål om å fase ut bruk av dyreforsøk i risikovurdering av kjemikalier, næringsstoff, sprøytemidler og medisiner innen 2025, etter anbefaling av en rapport av Nederlands nasjonale komite for beskyttelse av dyr i forskning. I 2021 ble det bestemt at EU skal utvikle en plan for å eliminere bruken av dyr i risikovurderinger og har bevilget det store summer for å utvikle dyrefrie metoder.

Norge bør derfor utvikle en strategi for overgangen til dyrefri testing. Havforskningsinstituttet har i flere prosjekter brukt lakseceller til å identifisere virkningsmekanismene til uønskede forbindelser, som plantevernmiddelet pirimifosmetyl, før vi kjører storskala lakseforsøk på levende laks for å bekrefte effektene identifisert i de innledende celleforsøkene. Vi har også tatt i bruk datamaskinbaserte (in silico) modelleringsmetoder, som for eksempel kvantitative struktur-aktivitetsforhold (QSAR)-modeller, til å velge ut uønskede forbindelser som behøver videre evaluering for å identifisere virkningsmekanismene i laks.

Ønsket om dyrefri testing må imidlertid ikke gjelde når det kommer til uttesting av nye metoder for akvakultur. Her må grunnprinsippet være at metodene først blir sannsynliggjort å være egnet ut fra tilgjengelig kunnskap, og deretter en gradvis oppskalering i småskala, mellomskala, og deretter storskala forsøk. På denne måten kan en sikre at metodene er best mulig dokumentert på et begrenset antall dyr før de blir tatt i bruk av industrien på millioner av dyr.

 Les hele innspillet fra HI her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/havforskningsinstituttet.pdf

 Dyrevernalliansen

Norge er en storforbruker av forsøksdyr. For å lykkes med å utvikle alternative metoder er det nødvendig å opprette et statlig forskningssenter for 3R. Departementene bør bevilge midler til Veterinærinstituttet for å finansiere oppstart av et statlig forskningssenter innenfor 3R, med særskilt fokus på å erstatte dyreforsøk med fisk.

Les hele innspillet til Dyrevernalliansen her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/dyrevernalliansen.pdf

 

Dyrebeskyttelsen Norge

Dyrebeskyttelsen Norge slutter seg til uttalelsene fra både Forsøksdyrkomiteen og Veterinærinstituttet, og ber om at det snarest opprettes et nasjonalt 3R-senter i Norge.

Les hele innspillet til Dyrebeskyttelsens her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/dyrebeskyttelsen-norge.pdf

 

NOAH

 NOAHs tilrådning:

  • Innføre politisk mål om utfasing av dyreforsøk, samt strategi for gjennomføring av dette.
  • Øremerke finansiering til dyrefri forskning og produkttesting, og opprettelse av 3R-senter.
  • Klart forbud mot bruk av forsøksdyr til undervisningsformål. Forbud mot smertevoldende forsøk.

Forbud mot avlsforsøk der dyr utsettes for syksdomsagens. Forbud mot xenotransplantasjonsforsøk. Forbud mot bruk av flere arter som ledd i utfasingsplan – for eksempel primater, hunder, katter. Avgift på bruk av dyr i forsøk, som insentiv for reduksjon.

  • Forbud mot stimulifattige miljøer og bur. Alle dyr bør ha rett til et miljø i samsvar med naturlige behov, slik dyrevelferdsloven krever.

Les hele innspillet til NOAH her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/noah-for-dyrs-rettigheter.pdf

 

Veterinærinstituttet (til LMD):

«Norge har et meget høyt forbruk av forsøksdyr, både totalt sett og per capita. Det store flertallet av forsøksdyr er fisk, men Norge ligger også høyt for øvrige forsøksdyr. Norecopa har gjort et strålende arbeid med å samle og gjøre informasjon om alternativer til dyreforsøk, gode prosedyrer, mv. lett tilgjengelig.

Veterinærinstituttet mener:

  • Tiden er overmoden for å etablere et 3 R-senter, slik de andre nordiske land har gjort»

Veterinærinstituttet (til NFD):

Norge har et meget høyt forbruk av forsøksdyr, der flertallet er fisk. Norecopa har gjort et strålende arbeid med å samle og gjøre informasjon om alternativer til dyreforsøk, gode prosedyrer, mv. lett tilgjengelig. Likevel savner man en nærmere beskrivelse av forsøksdyr og hvordan dette skal forvaltes fremover for å unngå at f.eks. større antall fisk benyttes til det samme formålet, i mangel av god nok kunnskapsdeling. Så langt har vi fortsatt et behov for å bruke dyr ved uttesting av ny teknologi og også for å dokumentere hvordan ny teknologi og nye metoder påvirker dyrevelferden under kommersiell bruk av utstyret (§20 akvakulturdriftsforskriften).

Veterinærinstituttet mener:

  • Tiden er overmoden for å etablere et 3 R-senter, slik de andre nordiske land har gjort.
  • Det bør lovfestes krav om at forsøksresultater publiseres i en slik detaljgrad at nye «tabber» unngås og at kunnskapen fra dyreforsøk, også negative resultater, kan benyttes av flere for å redusere dyrs lidelser.
  • Metoder for alternativer til dyreforsøk bør videreutvikles, som f.eks. ulike cellelinjer
  • Utvikle metoder der batchkontroller av vaksiner ikke trenger å gjøres ved å smitte fisk.

 Les hele innspillet til VI her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/veterinarinstituttet.pdf

UiO, Institutt for medisinske basalfag

– Alternativer til bruk av dyr i forsøk. Norge er forpliktet av EUs forsøksdyrdirektiv til å arbeide for at alternativer til bruk av dyr tas i bruk. Stortingsmeldingen bør legge til rette for en handlingsplan for hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

– Det står samtidig klart at det pr. i dag ikke finnes gode alternativer til mange dyreforsøk dersom man ikke vil akseptere en stans i kunnskapsutviklingen. Noen dyreforsøk er fortsatt og vil også i overskuelig framtid være nødvendig innen medisinsk forskning, ikke minst innen medisinske basalfag. Med ambisjonen om å ta i bruk alternativer vil det samtidig være nødvendig å identifisere og tillate disse forsøkene.

– Miljøberikelse: krav til optimalisering av de gjenværende forsøksdyrenes miljø, inklusiv berikelse, bør utredes og omtales i meldingen.

– Etablering av et statlig finansiert 3R-senter som foreslått av Forsøksdyrkomiteen bør utredes i samband med Stortingsmeldingen. Et slikt senter er ment å være en pådriver for etablering og bruk av alternativer og vil samtidig kunne bidra til avgrensningen av nødvendige dyreforsøk.

– Kompetansekrav: er kompetansekravene som i dag stilles til forskere, forskingsansvarlige, PMSK, ansvarlig veterinær og de som steller dyrene tilstrekkelige, og blir de kontrollert og fulgt opp?

– Smertevoldende forsøk, inklusiv nåværende og framtidige krav om og kvalitetssikring av smertestilling og anestesi.

– Fisk som forsøksdyr: Norge er en storforbruker av forsøksdyr i internasjonal sammenheng. Dette skyldes fremst vår omfattende bruk av forsøksfisk. Utfordringer med og krav til forskning på fisk, samt alternativer til fiskeforsøk, bør særskilt belyses i meldingen.

– Viltlevende dyr: forsøk på viltlevende dyr innebærer særskilte utfordringer som bør utredes spesielt i meldingen. Avgrensningen mellom forsøk og merking av ville dyr bør omtales, likeledes hvordan alternativer til dyreforsøk kan tas i bruk også for viltlevende dyr.

Les hele innspillet til UiO her: https://www.regjeringen.no/contentassets/e539497b3bdb410da11a693bbbefb50a/universitetet-i-oslo-komparativ-medisin.pdf