Informasjonspakke til dyrevelferdsenhetene om hvordan gi råd til brukerne om scoringsskjemaer

Oppfølging etter nettmøte med dyrevelferdsenhetene (gnager) om scoringsskjema 

På nettmøtet med dyrevelferdsenhetene som jobber med gnagere kom det opp en del spørsmål om scoringsskjemaer. Det er tydelig at dette er et tema som dyrevelferdsenhetene bruker en del tid på og vi har derfor laget en informasjonspakke til dyrevelferdsenhetene, for å informere og bedre kunnskapen rundt dette. 

Hvorfor bruke scoringsskjema? 

Både forsøksdyrforskriften og EU Direktivet krever at forsøksdyrene skal ha tilsyn som er spesialtilpasset deres behov. Avdelingens dyrepleiere sjekker alle forsøksdyrene hver dag, hvorfor er ikke dette godt nok? Dette gjelder dyr som står i forsøk som trenger ytterligere tilsyn, for eksempel etter et kirurgisk inngrep, eller som står i forsøk hvor vi forventer høy belastning eller det er fare for at helsetilstanden hos dyret kan endre seg raskt. Gnagere er byttedyr og vil skjule smerte og selv om man har dyktige dyrepleiere kan små symptomer bli oversett. I tillegg, hvis man har flere dyrepleiere, kan individuell vurdering variere og hindre en standardisert behandling. Dette kan gi dårlig dyrevelferd og ikke-reproduserbare resultater i forsøket. Å bruke et scoringsskjema vil øke kvalitetssikringen av dette arbeidet, sikre en objektiv vurdering av alle dyrene og øke dyrevelferden. Å bruke dyrets død som endepunkt er ikke god dyrevelferd og vil ikke gi sikre forskningsresultater.  

Link til Forsøksdyrforskriften:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-18-761?q=dyr%20i%20fors%C3%B8k 

Link til EU Direktivets veiledning på alvorlighetsgrads-vurdering og utvikling av scoringsskjema:
https://ec.europa.eu/environment/chemicals/lab_animals/pdf/Endorsed_Severity_Assessment.pdf 

Planlegg godt: 

Forsøksdyrforvaltningen krever ikke scoringsskjema til alle forsøk med smerter, men de krever at FOTS-søknaden beskriver humane endepunkter som er tydelige og basert i så stor grad som mulig på objektivt målbare kriterier. Hvis et scoringsskjema skal brukes skal det være vedlagt FOTS-søknaden. Forsøksdyrforskriften stadfester at det er forskers ansvar å utvikle et slikt skjema og også påse at det blir brukt. Når forsøket har startet og dyrepleieren plutselig finner et sykt dyr er det for seint å sette seg ned og lage et skjema. Det anbefales at dyrevelferdsenheten og dyrepleierne på avdelingen inkluderes i arbeidet mens forsker skriver sin FOTS-søknad. Dyrevelferdsenheten kan bidra med informasjonen som gis her i denne informasjonspakka, og dyrepleieren, som kjenner dyrearten godt, burde få bidra til å utforme skjemaet.  

Det må avtales hvem som skal gjennomføre arbeidet med selve scoringen. Hvis forsker ønsker at dyrepleier skal gjennomføre scoringen, må hen få nøye opplæring. Å gjennomføre scoring i et stort forsøk med mange dyr som skal scores individuelt krever mye tid og derfor må organisering av ressurser til dette avtales med dyrepleiers leder.  

Når FOTS-søknad og scoringsskjema er godkjent av forsøksdyrforvaltningen, så må skjemaet gjøres tilgjengelig for dyrepleier, i dyrerommet, ved forsøkets oppstart. 

Hva er HEP, aksjonspunkter, painscoringsskjema og summert belastning?  

  • HEP: 

HEP står for the humane endpoint / det humane endepunktet. Dette er punktet før dyret opplever unødvendig belastning, stress eller smerte. Endepunktet skal kunne måles på en objektiv skala og endepunktet på skalaen skal være før lidelse oppstår. Et eksempel på et humant endepunkt kan være en maks vektreduksjon hos dyret på 10%. Dette betyr at dyret må veies jevnlig, vekten registreres i skjemaet og hvis dyret har gått ned 10% i vekt så er det humane endepunktet oppnådd. Husk at i tilfeller hvor dyret for eksempel har en voksende svulst vil kanskje en vektreduksjon maskeres av den økende vekten til svulsten. Derfor burde skjemaet i tillegg inneholde måling av tumor størrelse og flere forskjellige helse–punkter, for å få et fullverdig innblikk i dyrets helse.  

Ressurser om HEP: 

Veiledninger: 

Veiledning om HEP i kreftstudier fra 2010:
https://www.nature.com/articles/6605642 

Veiledning for HEP i epilepsistudier fra 2016:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165027015003404?via%3Dihub 

Veiledning for HEP i leddgiktstudier fra 2015:
https://link.springer.com/article/10.1007/s10787-015-0241-4 

OECDs veiledning om HEP i toksikologistudier fra 2000:
https://issuu.com/aaalac/docs/rr_humaneendpoints?e=6575905/2805072 

NIHs veiledning om HEP fra 2019:
https://oacu.oir.nih.gov/animal-research-advisory-committee-guidelines 

CCACs veiledning om HEP fra 1998:
https://www.ccac.ca/Documents/Standards/Guidelines/Appropriate_endpoint.pdf 

Nettsider: 

UIB sin nettside om HEP:
https://org.uib.no/dyreavd/new_hep.html 

3Rs-centre i Utrecht sin nettside om HEP:
https://www.humane-endpoints.info/en 

NC3R i UK sin nettside om HEP:
https://www.nc3rs.org.uk/humane-endpoints 

NC3R i UK sin nettside om helsescoring:
https://www.nc3rs.org.uk/welfare-assessment 

Pennsylvania State University sin nettside om HEP:
https://www.research.psu.edu/animalresourceprogram/experimental-guidelines/humane-endpoints 

AHWLA sin nettside om helsescoring:
http://www.ahwla.org.uk/index.html 

Artikler:  

Link til artikkel av Stokes, om HEP:
https://academic.oup.com/ilarjournal/article/43/Suppl_1/S31/756764 

Link til artikkel av Morton, om HEP og scoringsskjemaer:
https://doi.org/10.1093/ilar.41.2.80 

  • Aksjonspunkter: 

Når scoringen er gjennomført og man oppdager at det humane endepunktet er oppnådd for et dyr må det tas en rask avgjørelse på hva som skal gjøres nå. På skjemaet må det derfor stå noen aksjonspunkter som beskriver hva som nå skal gjøres. Skal dyret få smertestillende? Hvilken type og hvilken dose? Skal forsker eller veterinær kontaktes? Skal dyret tas ut av forsøket eller kan det fortsette i forsøket? Skal dyret avlives? Alle disse tingene må være avgjort på forhånd og må stå i klar tekst på skjemaet slik at korrekt handling kan gjennomføres øyeblikkelig. Hvilken handling som skal gjennomføres avhenger også av hvilket endepunkt som er oppnådd og hvilken fase av forsøket man befinner seg i, dette må også stå beskrevet i skjemaet.  

  • Hva er et painscoringsskjema? 

Vi anbefaler at scoringsskjemaet skal inneholde blant annet endepunkter for smerte. Dette må tilpasses art og hva slags prosedyrer dyret skal igjennom. Men ikke glem at skjemaet også skal inneholde generelle punkter for helse, trivsel ol, ikke bare direkte smerte-symptomer. Ofte kalles slike scoringsskjemaer for painscoringsskjema eller helsescoringsskjema om hverandre, men det viktigste er at alt som skal vurderes på dyret er samlet i ett og samme skjema. Prøv å unngå flere forskjellige skjemaer som de ansatte må holde orden på.  

  • Hva er summert belastning? 

Under utfyllingen av FOTS-søknaden skal forsker beskrive belastningen som dyret skal igjennom, for eksempel forventet smerte etter et inngrep. Men det er viktig å ikke glemme all annen belastning som dyret skal igjennom i tillegg, som håndtering, fengsling, fasting, anestesi, undersøkelser, avl ol. For byttedyr er alle slike hendelser en belastning og dette må også speiles i scoringsskjemaet. Hvordan er velferden til dette dyret når man påfører all denne belastningen på et dyr som samtidig forsøker å komme seg etter en operasjon? Det er summen av all belastning som er det viktige. I tillegg har man nå laget et skjema som inneholder mange forskjellige punkter, som for eksempel vekt, aktivitet, smerteuttrykk osv, og hver av disse scores på en skala på for eksempel 0-3, med et humant endepunkt når 3 oppnås. Men hvis dyret oppnår 2 på mange av punktene, er det greit? Eller burde det være aksjonspunkt på en sum av scoringene? For å løse dette kan man for eksempel ha en slik tekst ved aksjonspunktene: «Hvis noen av helsepunktene oppnår score 3, skal aksjonspunkt Y gjennomføres. ELLER hvis summen av alle scoringene overskrider X, skal aksjonspunkt Z gjennomføres.»  

Hvordan lage et scoringsskjema: 

  • Eksempel på hvordan man kan lage et scoringsskjema:  

A: Skriv en liste over forventede symptomer/belastninger/parametere tilpasset den aktuelle arten og det aktuelle forsøket. Husk å ta med både generell helse (for eksempel vekt) og smerte-symptomer (for eksempel slikking på operasjonssår). Bruk gjerne analysemetoder der det er mulig, i tillegg til klinisk undersøkelse og observasjon. Disse kan vise endrede indikatorer enda tidligere enn vi kan observere endringer i adferd, i for eksempel blodprøver eller in vivo imaging. Hvis symptomer/belastninger/parametere er helt ukjent, burde et pilotforsøk gjennomføres.  

B: Sett en scoring-skala, for eksempel 0-3, og beskriv hvilke tegn på hver parameter som definerer hvilken score. For eksempel aktivitet: Score 0=Normal aktivitet. Score 1=Noe nedsatt aktivitet, klatrer ikke. Score 2=Betydelig nedsatt aktivitet, bygger ikke reir. Score 3=Apatisk/Immobil. Sett HEP for hvert symptom. 

C: Sett opp aksjonspunkter for oppnådd HEP, for eksempel: «Hvis score 2 oppnås, skal smertestillende (medikament og dose) gis. Hvis score 3 oppnås, skal dyret avlives».  

  • «Keepit simple»: 

Det finnes mange fancy scoringsskjema-systemer, for eksempel face-grimace–scale:
https://www.nc3rs.org.uk/mouse-grimace-scale 

Men dette er et komplisert system som krever filming og analyse gjort med et dataprogram. Med mindre din forsøksdyravdeling allerede har dette systemet på plass, med både hardware og know-how, så er det bedre å satse på et enklere system som de ansatte på avdelingen lett kan sette seg inn i. Erfaringsmessig vil et altfor komplisert og tidkrevende skjema ikke bli brukt og da er det ikke til nytte for noen. Lag heller et enkelt skjema som konsentrerer seg om de punktene som er viktige for akkurat dette forsøket og gjør det så enkelt og forståelig som mulig, slik at alle som leser skjemaet enkelt kan ta det i bruk. Husk at dyrene skal også scores i helgene, hvor en helgevakt kanskje må gjennomføre scoringen, som har mindre kunnskap enn dyrepleieren som jobber på avdelingen på hverdagene.  

  • Bruk et standard-skjema som utgangspunkt: 

Scoringsskjema må tilpasses den arten som skal brukes og hvilket forsøk det skal brukes i. Det er ingen standard-skjema som vil dekke alle typer forsøk, men eksemplene under kan brukes som et utgangspunkt for å utvikle skjemaet for det aktuelle forsøket. 

  • Eksempler på scoringsskjema: 

Eksempel på et scoringsskjema som brukes i forsøk med subcutane tumorer:
Link til eksempel 1. 

Eksempel på et scoringsskjema som brukes i tumorforsøk:
Link til eksempel 2 

Eksempel på et scoringsskjema som brukes i forsøk med artritt:
Link til eksempel 3 

Eksempel på et generelt scoringsskjema:
https://vimeo.com/279234715/6ae310594a 

Evaluering og arkivering av scoringsskjema: 

Etter at forsøket er ferdig, skal de utfylte scoringsskjemaene samles og leveres til forsker. Hen skal ta disse med i sin analyse av resultatene av forsøket. I tillegg skal disse tas med i vurderingen i rapporteringen av belastningsgrad når sluttrapport for forsøket skal registreres i FOTS. Så skal scoringsskjemaene arkiveres i henhold til forskriften om internkontroll. Hvis skjemaet skal brukes flere ganger i anledning flere forsøk i samme sjanger burde en kvalitetssikring gjennomføres med eventuelle forbedringer i samarbeid mellom forsker, dyrepleier og dyrevelferdsenheten.  

 

English: 

Follow-up after the animal welfare bodies online meeting (rodents) about scoring forms 

At the online meeting with the animal welfare bodies that work with rodents, several questions about the use of scoring forms came up. It is apparent that this is a subject that the animal welfare bodies use a lot of time on and we have therefore developed an information packet regarding this subject, to inform and to elevate the knowledge about it.  

Information packet for the animal welfare bodies on how to advise users about scoring forms: 

Why use scoring forms? 

Both the Norwegian regulation and the EU Directive demand that lab animals are monitored specified after their needs. Lab animal technicians check all animals at the facility every day, why is this not good enough? This regards animals in experiments that need additional monitoring, for example after surgery, or because the expected severity in the experiment is high or there is a risk that the health of the animal could deteriorate quickly. Rodents are prey animals and will hide their pain and even skillful technicians can miss subtle symptoms. In addition, if there are several technicians working with the same experiment, individual assessments can vary and hinder a standardized treatment of the animals. This can result in poor animal welfare and non-reproducible results. To use a score form will increase the quality assurance of this work, secure objective assessment of all the animals and increase animal welfare.  

To use the death of the animal as the endpoint of the experiment is not good animal welfare and does not give trustworthy research results.  

Link to the Norwegian lab animal regulation:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-18-761?q=dyr%20i%20fors%C3%B8k 

Link to the EU Directives guidelines for severity assessment and developing score forms: 
https://ec.europa.eu/environment/chemicals/lab_animals/pdf/Endorsed_Severity_Assessment.pdf 

Make a good plan: 

The authorities do not demand that all experiments with pain use a score form, but they demand that the FOTS-application describe humane endpoints that are clear and based on, as much as possible, objective measurable criteria, The authorities demands that if a score form will be used in an experiment, it must be presented together with the FOTS-application. The regulation states that it is the researchers‘ responsibility to develop this form and also to ensure that it is used. When the experiment has started and the technician suddenly finds a sick animal it is too late to sit down and develop a form. It is recommended that the animal welfare body and the technicians at the lab animal department are included in the process when the researcher is writing the FOTS-application. The animal welfare body can contribute the knowledge from this information packet, while the technician, who knows the animal species well, should contribute to the development of the form.  

Make a plan for who is going to carry out the actual scoring. If the researcher wants the technician to do the scoring, the technician needs proper training. To do scoring in a large experiment with many animals who need to be scored individually takes a lot of time and therefore the recourses for this must be managed by the head of the department.  

When the FOTS-application and score form is approved by the authorities, the score form must be made available to the technician, in the housing room, on the starting date of the experiment.  

What is HEP, action points, pain scoring forms and summation of harms? 

  • HEP: 

HEP is short for humane endpoint. This is the point before the animal experiences unnecessary harm, distress or pain. You should be able to measure the endpoint on an objective scale and the endpoint on the scale should be before suffering occurs. An example of a humane endpoint could be maximum weight loss in an animal at 10%. This means that the animals must be weighed frequently, the weight must be noted in the form and if the animal loses 10% of their weight the humane endpoint has been reached. Remember that in experiments where the animals have growing tumors, the weight loss of the animal can be masked by the increased weight of the tumor. The form should therefore also include measurements of tumor volume and other different health points, to get an adequate assessment of the animals‘ health.  

Resources about HEP: 

Guidelines: 

Guidelines about HEP in cancer studies from 2010:
https://www.nature.com/articles/6605642 

Guidelines about HEP in epilepsy studies from 2016:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165027015003404?via%3Dihub 

Guidelines about HEP in rheumatoid arthritis research from 2015:
https://link.springer.com/article/10.1007/s10787-015-0241-4 

OECDs guidelines about HEP in toxicology studies from 2000:
https://issuu.com/aaalac/docs/rr_humaneendpoints?e=6575905/2805072 

NIHs guidelines about HEP from 2019:
https://oacu.oir.nih.gov/animal-research-advisory-committee-guidelines 

CCACs guidelines about HEP from 1998:
https://www.ccac.ca/Documents/Standards/Guidelines/Appropriate_endpoint.pdf 

Web pages: 

UIBs web page about HEP:
https://org.uib.no/dyreavd/new_hep.html 

3Rs-centre in Utrechts web page about HEP:
https://www.humane-endpoints.info/en 

NC3R in UKs web page about HEP:
https://www.nc3rs.org.uk/humane-endpoints 

NC3R in UKs web page about health scoring:
https://www.nc3rs.org.uk/welfare-assessment 

Pennsylvania State Universitys web page about HEP:
https://www.research.psu.edu/animalresourceprogram/experimental-guidelines/humane-endpoints 

AHWLAs web page about health scoring:
http://www.ahwla.org.uk/index.html 

Articles:  

Link to article by Stokes, about HEP:
https://academic.oup.com/ilarjournal/article/43/Suppl_1/S31/756764 

Link to article by Morton, about HEP and score forms:
https://doi.org/10.1093/ilar.41.2.80 

  • Action points 

When the scoring is done and you discover that the humane endpoint has been reached for an animal, you must make a quick decision on what to do next. Therefore, the form must include action points that describe what actions to take. Should the animal receive analgesics? Which type and at what dose? Should the researcher or the veterinarian be called? Should the animal be taken out of the experiment or could it stay in? Should the animal be euthanized? All these questions must be assessed in head of time and must be presented clearly on the form, so that the correct action can be taken immediately. Which action that should be taken also depends on what endpoint that has been reached and which phase of the experiment the animal is in, this also have to be explained on the form.  

  • What is a pain score sheet? 

It is recommended that the score form should include endpoints for pain. These must be customized for the animal species and what type of procedure the animals will endure. But do not forget that the form should also include other parameters for general health, well-being and so on, not just direct pain symptoms. Often these types of forms are called pain scoring sheets or health scoring forms, but the most important thing is that all parameters you plan to monitor in the animal are included in the same form. Try to avoid several different forms that the workers have to keep in order.  

  • What is summation of harms? 

When writing the FOTS-application, the researcher must describe all the harms that the animal will endure, for example expected pain after surgery. But it is important to remember all the other burdens the animal will suffer in addition to this, for example handling, immobilization, fasting, anesthesia, examinations, mating and so on. For prey animals, all these events are burdens and they must also be reflected in the score form. How is the animal welfare for this animal when you put them through all these burdens on an animal that simultaneously is recovering from surgery? It is the sum of all the harms that is essential. In addition, the form includes several different health parameters, for example weight, activity, pain symptoms and so on, and each of these will be scored on a scale of for example 0-3, with a humane endpoint when score 3 is reached. But if the animal reaches the score 2 in several of the points, is this OK? Or should there be an action point for the sum of all the scores? To solve this, the form could include a text by the action points like this: “If some of the health parameters reach the score 3, perform action point Y. OR if the sum of all the health parameters exceeds X, perform action point Z.” 

How to make a score form: 

  • Examples of how to make a score form: 

A: Make a list of expected symptoms/harms/parameters customized for the specific animal species and this particular experiment. Remember to include both general health (for example weight) and pain symptoms (for example licking an operation wound). Use diagnostic tools and look for disease markers, when possible, in addition to clinical examination and observation. These can show altered indications even before humans can observe changes in behavior, for example blood samples and in vivo imaging. If the symptoms/harms/parameters are totally unknown, a pilot study should be conducted.  

B: Set a scoring scale, for example 0-3, and describe what signs to look for in each parameter that defines each score. For example, activity: Score 0=Normal activity. Score 1=Somewhat decreased activity, does not climb. Score 2=Considerable decreased activity, does not build nest. Score 3=Apathic/Immobile. Set a HEP for each parameter. 

C: Set action points for reached HEP, for example: “If score 2 is reached, give analgetics (name of medicament and dosage). If score 3 is reached, euthanize the animal.” 

  • “Keep it simple”: 

There are many fancy scoring systems, for example face-grimace-scale:
https://www.nc3rs.org.uk/mouse-grimace-scale 

But this is a complicated system that requires filming and analysis done by a computer program. Unless your lab animal facility already has this in place, both the hardware and the know-how, it is better to use a simpler system which all the staff at the facility can use. Based on experience, a complex and time-consuming form will not be used, and then it has no value. Instead, make a simple form concentrated on the parameters that are important for this particular experiment and make it as clear and understandable as possible, so that everyone who reads it can use it. Remember that the animals must also be scored during the weekends, when the weekend staff have to do the scoring, who have less knowledge than the technician working at the facility during weekdays.  

  • Use a standard-form as a starting point: 

Score forms must be customized for the animal species and the particular experiment. There are no standard-forms that can cover all types of experiments, but the examples beneath can be used as a starting point for developing the form for the particular experiment: 

  • Examples of score forms: 

Example of a score form used in subcutaneous tumor studies:
Link to example 1. 

Example of a score form used in tumor studies:
Link to example 2. 

Example of a score form used in arthritis studies:
Link to example 3. 

Example of a generic score form:
https://vimeo.com/279234715/6ae310594a 

Evaluation and archiving of score forms: 

After the experiment has ended, the filled–out score forms are collected and turned over to the researcher. The researcher shall use them in the analysis of the research results. In addition, they shall be used in the assessment of the reporting of the severity when the final report is submitted in FOTS. Then, the score forms shall be archived according to the intern control regulation. If the score form should be used again in several similar experiments, quality assurance of the form should be done, followed by possible improvements, in a collaboration between the researcher, the technician and the animal welfare body.